Det står to timer i kalenderen satt av til arbeid eller planlegging. Med store bokstaver. Likevel sitter du fast med innkommende telefoner og meldinger, og Word-dokumentet forblir tomt. Vel, det finnes jo alltid en morgendag!
Prokrastinering – å utsette eller dra ut oppgaver – er et velkjent fenomen som påvirker både ansatte, særlig kunnskapsarbeidere, og studenter. Likevel blir prokrastinatorer ofte oppfattet (eller oppfatter seg selv) som late. I virkeligheten skyldes prokrastinering sjelden latskap. Psykologisk sett ligger det ofte dypere årsaker bak, som skam, frykt for å mislykkes, følelse av utilstrekkelighet eller ineffektivitet (Riekki 2020).
Prokrastinering og det å utsette oppgaver er en veldig menneskelig ting å gjøre. De fleste av oss gjør det av og til. Når det skjer sporadisk, trenger det ikke nødvendigvis å påvirke hverdagen i særlig grad. Noen oppgaver tar bare litt lengre tid å komme i gang med eller fullføre.
Men når prokrastinering begynner å påvirke hverdagen, kan det å ikke få gjort ting skape uro og bli reelt belastende. Oppgaver eller prosjekter kan bli utsatt ikke bare i dager, men i uker eller måneder. Situasjonen kan utvikle seg til en ond sirkel: Når oppgaver ikke blir gjort som planlagt, øker følelsen av uro, utilstrekkelighet og skam. Disse følelsene gjør det igjen enda vanskeligere å komme i gang.
Hvis du ønsker å slutte å prokrastinere, kan du stille deg selv følgende spørsmål:
1. MOTIVASJON: Hva motiverer deg? Hvem gjør du dette for – og hvorfor?
Hvis du merker at årsaken til prokrastinering er mangel på motivasjon, kan det være nyttig å spørre deg selv om arbeidet ditt er i konflikt med dine egne verdier. Har du sagt ja til noe du egentlig ikke tror på eller kan stå inne for? For å komme i gang må du også ha lyst til å komme i gang. Hvis motivasjonen føles vanskelig å finne, kan det hjelpe å reflektere over hva som gir retning og mening i arbeidet ditt. Les mer i artikkelen vår.
2. RESSURSER: Har du ressursene du trenger for å gjennomføre oppgaven?
Hvis oppgaven ikke samsvarer med kompetansen din eller du trenger støtte, kan det være lurt å tenke gjennom hvem du kan be om råd. Finnes det noen med erfaring fra lignende oppgaver som kan hjelpe deg? Ikke nøl med å be om hjelp eller vise frem uferdig arbeid. Tidlig støtte kan gjøre en stor forskjell for hele arbeidsprosessen.
3. MÅL: Har du delt opp oppgaven i små nok steg?
Ingen kan skrive en hel akademisk oppgave i ett forsøk eller fullføre et stort prosjekt på én gang. Hvis du ikke deler opp oppgaven i mindre delmål og konkrete steg, kan den føles uoverkommelig. Dette gjør det vanskelig å starte. Når oppgaven deles opp i mindre deler, blir det mye enklere å komme i gang.
4. FRYKT: Er du for selvkritisk?
Kjenner du igjen en sterk indre kritiker eller en frykt for å mislykkes som gjør at du stopper før du i det hele tatt begynner? Uansett hvilken oppgave det gjelder, trenger du – i tillegg til alt det ovennevnte – tro på dine egne evner for å komme i gang. Du må tro at du er den rette personen til å bidra, og at bidraget ditt betyr noe. Alle må lære å gå før de kan løpe – vær derfor litt snillere mot deg selv.
Vansker med å komme i gang er vanlig i planleggings- og designoppgaver som er typiske i kunnskapsarbeid og krever kreativ tenkning. I dag snakkes det ofte om informasjonsmengde og hvordan den fører til avbrudd i kreativt arbeid og gjør arbeidet mer fragmentert. Derfor har ferdigheter i selvledelse blitt stadig viktigere. For å få ting gjort må du sette av tid i kalenderen til planlegging og utviklingsarbeid. Kreativt arbeid lar seg ikke forhaste – det krever tid og gjentatt innsats. For personer som prokrastinerer er prioritering og selvledelse avgjørende ferdigheter.
Hvis du opplever at prokrastinering skaper utfordringer i arbeidshverdagen, kan det være nyttig å snakke med en profesjonell. Aunties Leading Me-pakke kan hjelpe deg med å identifisere forbedringsområder i tidsstyringen din og styrke selvledelsen i hverdagen. Det gamle ordtaket om at gamle hunder ikke kan lære nye triks stemmer ikke helt. Vi kan lære nye måter å arbeide på – dersom vi virkelig ønsker det. Selv om en oppgave har føltes overveldende lenge, kan nye perspektiver og samtaler med en profesjonell styrke din selvforståelse og hjelpe deg i gang igjen. Hvis du opplever at prokrastineringen din er knyttet til psykiske utfordringer, som depresjon eller sterk angst, er det viktig å også søke medisinsk hjelp gjennom bedriftshelsetjenesten.
Å komme i gang er alltid et steg inn i det ukjente. Du kan støtte din egen fremgang ved å belønne deg selv for selv de minste stegene. For noen kan dette være en kaffepause i godt selskap, for andre kan en fridag etter at oppgaven er fullført være en god belønning. I fjernarbeid er det også viktig å ikke bli sittende fast alene for lenge. Når du deler målene dine med andre, skapes et positivt press som kan hjelpe deg å komme videre i arbeidet. Det kan virke paradoksalt, men vi får mer selvtillit ved å prøve, gjøre feil og prøve igjen.
Du må ha tillit til deg selv.
Du kan bare lykkes hvis du klarer å starte.